Dramatikk
utenfor Bergen
Norgesferien endte ikke som planlagt for Pavel (49)
fra Oslo. Han og hans venninne var på vei fra Bergen til Oslo da cabincruiseren
deres «Konstanse»
plutselig traff et undervanns
skjær nord for Bergen og ødela motoren. Pavel måtte sende nødmelding til RS og få
hjelp til å bli tauet til Austrheim.
En helg i
slutten av juli og begynnelsen av august ble jeg oppringt av min venninne Mona
fra Austrheim som spurte om jeg kan noe russisk. Hun lurte på om jeg kunne
oversette for en som trengte det ved Kilstraumen Brygge i Austrheim hvor RS-posten
også ligger.
Klokken 12
lørdag, 1. august, sto jeg og min venninne som snakker godt russisk på kaien og
hjalp de frivillige redningsmennene Ronny Langøy og Arne Fredriksen å snakke
med russisk talende Pavel som opprinnelig kommer fra Latvia. Ikke alle latviere
snakker så flytende russisk, men det bor en del russere i Latvia også.
Han ble
forklart reglene for tauing, medlemskap i RS og andre ting som sto i
forbindelse med redningen av båten. Ved hjelp av en tolk ble han informert om at
båten hans må slepes til verksted i Nyhamar i Gulen.
-
Er det lenger nord? spurte Pavel litt
skremt.
-
Ja, og det er ingen butikker eller
hus der. Du må vente til mandag når verkstedet åpner, forklarte de frivillige i
RS.
-
Det går fint, jeg har med mat i
båten i noen dager, sa øst-europeer.
Etter samtalen var mannskapet og Pavel klar til å
taue båten til verksted i Nyhamar. Han måtte bare fylle på vann og ta ut lade
ledning for båtens akkumulator på bryggen, så kunne de gå.
49 år gamle
Pavel Kozlov som bor i Oslo fortalte at hans Norgesferien begynte ganske fint.
Først tok han og venninnen toget fra Oslo til Bergen. I Bergen var planen å
kjøpe en båt og komme hjem til Oslo langs norskekysten. De fikk tak i en Nimbus
3100 cabincruiser gjennom finn.no. og hentet den litt nord for Bergen. Om bord
oppsto det konflikt mellom han og venninnen som er fra Russland. Pavel mistet
kontroll over båten, og selv om båten, som han sa, har god navigering system,
traff et skjær. Det skjedde 11 juli. Vannet fosset ikke inn i båten, men båten fikk
problemer med drivet og propellen. På en eller annen måte kom han seg til land
på Skipavik havneterminalen i Gulen. Der dykket han ned for å se om han kan
fikse propellen selv.
Når
mislyktes han i å gjøre noe med det sendte han nødmelding på telefonen til Redningsselskapet.
Redningsskøyte RS 130 «Utvær» som
lå i Austrheim rakk frem til cabincruiseren «Konstanse» og slept den først til
Fonnes. Der dykkere fra Kristian Gerhardt Jebsen stiftelsen dykket for å se
hvilke skader ble påført båten og helsepersonell assisterte dem om bord med
nedkjøling. Til sist ble båten tauet til Kilstraumen Brygge hvor vi kom og
hjalp de frivillige redningsmennene å kommunisere. Fra der ble de slept til Slip
& Mekaniske verksted i Nyhamar.
Men før de drog
snaket vi litt om hva Pavel gjør i Norge, hans synspunkt på livet og hvor
opprinnelig han var fra. Han fortalte at han bor i Norge allerede fem år, men
lange arbeids dager på tolv timer i byggeplass skaper lite interesse for å lære
norsk. Han sa at opprinnelig han kommer fra en av de Baltiske statene - Latvia
og er ganske kritisk til styremaktene der fordi han mistet alt han eide der –
hus og virksomhet. Mens han snakket, var det tydelig at han begrenset seg ikke med
liten geografi: han nevnte Ural og andre deler av Russland. Sånn som er vanlig
med russisk talende folk de pleier å være veldig veltalende uansett yrke og har
ingen komplekser med å snakke mye om seg selv.
Pavel vokste
opp i nærheten av Riga som er en viktig havneby i Baltikum. I Riga vokste han
opp med besteforeldrene fordi moren gikk fra familien, og faren døde ganske
tidlig. Senere i livet jobbet han som livvakt for viktige personer i Latvia og
utenlandske gjester. I Latvia hadde han familie og en sønn som er voksen
nå.
Pavel
fortalte at drømmen hans er å bo i Nord Norge eller på Vestlandet. Men da han
ville bli nødt til å lære norsk. I Oslo klarer han seg godt med engelsk og får
jobber gjennom CBA – et fagformidlings firma i bygge bransjen for kortere eller
lengre perioder.
Da jeg
ringte til Pavel tre uker senere for å spørre hvordan det går med cabincruiseren
som ble tauet til Nyhamar Slip & Mekaniske verksted i Gulen i begynnelsen
av august, sa han at båten fremdeles er der. Han fikk en
regning på hundre tusen kroner for reparasjonen. Han har lånt penger fra
venner i Oslo og sa at han skal hente båten på verksted om ikke så lenge. Som
han sa, det ser ut nå at han skal fullføre ferden fra Nyhamar til Oslo likevel
langs Vestlandsk Norskekysten når han har fått hentet den.
Han er kjent
med båtliv fra hjemlandet sitt og der brukte han kajakk og robåt. Han dykket og
svømte i Daugava elven mye helt siden han var en liten gutt. Han husker godt
hvordan bestefaren hans prøvde å hindre ham i å hoppe i et kaldt vann etter
fysisk aktivitet for å advare ham mot termisk sjokk. Han sier at vann for ham
er et viktig element i livet. En gang lånte han en robåt ved siden av elva bare
for å padle litt i den. Det viser bare at hans kjærlighet for vann er sterk. Mannen
sier at å være i sjøen er helt spesielt og mye bedre enn mellom mennesker.
Likevel sommerferien i båten var hans første i Norge og han har lært mye av
det. Heldigvis det ser ut til at han har ikke mistet kjærligheten til sjø etter
ulykken.
Nå tenker
Pavel at han skal bo i Norge til han dør fordi han liker landet så godt og han sier
at dette er et av de tryggeste landene i verden. Han liker nordmenn og håper at
han en dag skal lære språket. Han sier at han er ikke redd for å snakke feil
eller si noe rart.
Comments
Post a Comment